favoritter

CRC i2® - prosjekter med JointCast

Blog posts

CRC i2® - prosjekter med JointCast

 


Trappen ved Københavns Plant Science Center - Laget ved hjelp av CRC JointCast

 

I sitt siste innlegg, presenterte Bendt Aarup CRC JointCast – skjøter som er små, sterke og enkle. Opprinnelsen og ideen bak JointCast (Hi-Cons spesielle "superlim"), er å sammenkoble deler av tilhørende prefabrikerte elementer på byggeplassen.

 

I dette innlegget vil jeg bruke noen få eksempler på å forklare noen av utfordringene ved bruk av JointCast-materialet i et prosjekt.

 

Bendt har allerede nevnt to eksempler, Catharina broen i Leiden og trappene på Per Aarsleff.

 

De er gode eksempler på både fordelene og utfordringene ved bruk av JointCast, og på kreativiteten som trengs for å oppnå et godt resultat. Ikke minst konstruktivt, men også pga montasje og estetikk.

 

I begge tilfeller er hovedårsaken til bruk av JointCast størrelsen på det endelige produktet. Siden CRC i2® ikke kan plasstøpes, er håndteringen og transport begrenset til størrelsen på enkeltelementene. Dette kompenseres deretter ved å bruke JointCast for å «lime» de sammen for konstruktivt å fungere som en enhet. Dette er den største fordelen med JointCast.

 


Bruttostørrelsen og vekten til de to konstruksjonene er ca. 4 x 4 x 19 meter og 30 tonn for Per Aarsleff trapp og 36 x 11 x 1,5 meter og 150 tonn for Catharina brodekke. Ved å dele opp enhetene i mindre elementer, gjør det enkelt å støpe de på fabrikken og transportere disse til byggeplassen.

 

 


Montasjen av Catharina broen viser at elementene er justert (til venstre), festet til støping (øverst til høyre) og etter støping av skjøtene (nederst til høyre). Bildene er tatt av entreprenøren Gebr. Schouls B.V.

 

 

 Montasjen av Per Aarsleff trappen viser elementene etter justering (til venstre) og en av skjøtene (til høyre).

 

Utfordringene, som kan oppstå i ovennevnte prosjekter er:

  • Estetikk - farge og teksturforskjell mellom JointCast og "normal" CRC i2®
  • Toleranser i skjøtene - konstruktivt og utseende/estetikk
  • Herdetid kreves - temperaturavhengig
  • Gjennomføring - vanskelig å støpe og det er en svært kritisk del av helheten
  • Stillas/støtter - ofte komplekse

 

 

Det ble kommentert i Bendt sitt blogginnlegg at begrensningen for bruk av Jointcast er at det må tenkes på tidlig i en prosjekteringsfase. Dette er veldig viktig pga ovennevnte. Dette er muligens en av grunnene til at det hovedsakelig er Hi-Con som benytter materialet.

Så hvordan håndterer man utfordringene?

 

Flere utfordringer er relatert til samme oppgave: Støping av skjøtene.

Når man sammenkobler to elementer med normale montasjetoleranser, vil det være et avvik. Bredden på fugen vil til en viss grad gjøre det lettere å få det pent, men det vil aldri være en perfekt form, akkurat som en forskaling endres og forårsake små avvik.

 

For å minimere avviket, gjøres skjøtedelen ofte 5 mm kortere for å utjevne forskjellen mot de tilstøtende elementene. Dette gjør det mulig for den som har etterarbeidene å bruke en reparasjonsmørtel, sparkel eller lignende for å bedre overgangen mellom elementene.

 

Stillasene/stolpene er skreddersydd til hver skjøt og bestilles sammen med forskallingsdelene. Når etterbehandlingen gjøres, er stillasene festet med selvborrende skruer som bores direkte inn i kantene mot de tilstøtende elementene.

Dette betyr selvsagt at hele overflaten må slipes og males for å dekke over hull med reparasjonsmaterialer, polerte deler etc. Alternativet for å håndtere det estetiske problemet blir som regel løst slik - som det ble gjort med Per Aarsleff trappen. Trinnene er ikke forbundet med JointCast, og derfor er sammenføynigene fortsatt i en flott CRC i2® overflate.

En alternativ tilnærming er å bruke elementene selv, for å skjule skjøtene så mye som mulig.

 

Dette var tilfelle ved Catharina broen, hvor en langstrakt del av kantprofilen ble brukt som permanent forankring til skjøtene, i broprofilens konstruktive tverrsnitt.

 

Denne løsningen ble opprinnelig utviklet for en annen trapp, Kopenhagen Plant Science Center. I dette tilfellet ble JointCast brukt ovenfra gjennom en 5 cm spalte, og kunne undersøkes underfra etter støping for å sikre at skjøtene var blitt fylt opp. Under er det en video der hele trappen vises fra undersiden, med begge skjøtene fullført. 

 

 

 


Københavns Plant Science Center viser at undersiden på den faktiske størrelsen av skjøten (til venstre) og kantens detalj på oversiden med 5 cm spalte slik at skjøten (til venstre) kan støpes.

 

I dette tilfellet ble ikke undersiden malt. For å oppnå en «lik» farge ble det tilsatt en halvtransparent silikatmaling. Dette gjorde det mulig å beholde mye av betong "følelsen" til trappen, samtidig som variasjonen i fargen ble mykere - før og etter bildene er vist nedenfor.

 


Bildene viser skjøtene på undersiden av trappen i Copenhagen Plant Science Center før og etter  fullført behandling med en halvtransparent silikatbasert maling (bunn).

 

Den samme tilnærmingen ble brukt på Catharina broen, bortsett fra at fugen var åpen til toppen, slik at det kunne foretas inspeksjon under den pågående støpingen av skjøten. I dette tilfellet ble et fargeskjær lagt av arkitektoniske årsaker, som dekker den grove øvre overflaten av begge elementene og JointCasten.

 

På tilbygget til Hi-Cons hovedkontor, har de komplekse søylene blitt opprettet ved hjelp av JointCast  for å unngå dyr forankring. I dette tilfellet ble det også brukt for å skjule forskjellen i fargen - i en slik grad at vi har støpt skjøtene i lys JointCast - bare for å synliggjøre poenget!

 

 

 

 


Felles søyler - Jointcast i kontrastfarge.

 

Jeg rapporterer mer fra utvidelsen senere, og vil inkludere en oppdatering etter at vi har lagt til den halvtransparente malingen i JointCast-søylene.

I tillegg til de konstruktive og estetiske problemene i sluttfasen, må tidsskjemaet også vurderes. JointCast bygger opp styrke veldig raskt i varmt vær, og det har vært eksempler på at det kan tas i bruk bare 2 dager etter at JointCast ble utført.

 

Materialet er ganske temperaturfølsomt, og i kaldt vær kan faktisk støttene stå på plass i flere uker, pga at temperaturen på stedet er lav.

 

De ovennevnte aspektene (fra utforming av elementgeometri, armering, støping og forskaling av skjøtene) må vurderes i forhold til tidsskjema og hensyntas i prosjektforberedelsene. Det må derfor være et godt samarbeid mellom kunde, rådgivere, entreprenører og Hi-Con. Fremdrift må derfor beskrives i en formulert og godt avtalt plan før gjennomføringen.  

 

La ikke dette skremme deg.  Hi-Con har mer enn 15 års erfaring med bruk av materialet, og vi vil lede deg gjennom prosessen. Fortsett å utfordre oss: "Hvis du har et egnet prosjekt, finner vi en nyskapende måte å realisere det  på, sannsynligvis med et imponerende resultat!"

 


Catharina broen, Leiden om natten. Foto Gerda van Ekris

 

Takk for at du leste innlegget! Du kan også besøke vår Wordpress Blog for å kommentere innlegget.

Tilsvarende redaktør

Bendt Kjær Aarup
Group Material Development Manager